De nære ting

Så er det bare å fastslå at selv om det er anderledes å bli foreldre til en aktiv smårolling på 15 måneder enn en nyfødt baby, så er noen ting det samme: En uheldig fasinasjon med "popo", "poop", "number 2" osv. For da det ikke kom noen bæsjebleie i går, ble selvfølgelig nybakte foreldre bekymra. Råd ble innhentet, men hvordan skaffe de nødvendige remedier i en by hvor det virker som alle shopper maten sin på små minimarter og ikke ekte matbutikker? Ny mor ligger søvnløs fra kl. 06 og angrer dypt og hellig på at hun ikke brakte med seg noe sunn kligrøt eller lignende fra gamlelandet. Pga rar søvnrytme sover Mats til kl. 10-11 så vi rekker ikke frokosten på hotellet, men det ender med at mor sniker med seg en bolle grøtete müsli fra matsalen på tross av de talløse advarslene om at "Breakfast can only be consumed on the premises" o.l.

Mats er ikke i toppform, bekymra foreldre ringer Holt og får tips om apotek (som faktisk finnes i nærheten) og sviskejuice. Ingen action innen kl. 16 og vi må dra til legen hos Holt. Sviskejuice kjøpes inn i rekordfart, gode medadoptanter donerer eske med rosiner og voila, kl. 13 er minikrise avverget. Lettelse all around.

Og det var akkurat i tide, for kl. 14 var det tid for photo shoot. Mor hadde i sin visdom forhørt seg med koreansk venninne om muligheten til å hyre inn en fotograf for å knipse noen bilder av den nye familien foran et klassisk koreansk motiv. Tanken var at det hadde vært hyggelig med noen bilder hvor familien er samlet, at vi er sammen i Korea, og at disse bildene er av en viss kvalitet. 15 minutter foran et eller annet koreansk var tanken. God venninne kommer i kontakt med ex-designer, nå fulltidsfotograf, som virkelig tenner på ideen. Han scouter locations, og ser dette mer som et kunstprosjekt, og setter av to timer. En videograf blir også med. Og fotografen skal ikke ha betalt, han vil gjøre en god gjerning-jobb hvert år har han bestemt seg for og vi blir årets gode gjerning.

Mats var ikke helt med på notene, i god småbarnstradisjon sovnet han i taxien på vei til palasset og fotoshooten. Stakkars lillegutt, han var trøtt og redd og ville bare kose med pappa. Fotografen hadde nok håpet på en jublende og løpende smårolling som blir kastet opp i luften med koreansk kulturhistorie i bakgrunnen. Slik ble det ikke. I - 4 grader er det lite man ser av ham inni duffelcoaten og stor lue. På tross av fotografens iherdige roping så har ikke denne bestemte gutten noe behov for å spille for kameraet. Så alle parter blir enige om at en kortere seanse er å foretrekke, så får vi se hva resultatet blir. Og på vei tilbake til hotellet var det en liten gutt som sovnet som en dupp, og både han og pappaen er nede for telling for øyeblikket.