Julemirakelet i Seoul

Så er vi blitt en familie på tre. Mats Ji-seong ligger og sover på pappas mage og jeg har noen minutter foran PC-skjermen. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive - er så mange følelser, og livet har ikke stått stille siden vi tok en gråtende gutt inn i taxien fra Holt ca. kl. halv fem i går.

Først litt om godgutten vår: Han er en stor gutt, med kraftige armer, lår og legger. Han har sterke store never og det beste han liker er å finne et par fulle vannflasker han kan gå rundt med. Han har stort nydelig hår som tidvis står rett opp av hodet, og nydelige øyne og munn. Han må beskrives som aktiv: Han er høyt og lavt i en rasende fart og elsker å klatre rundt på møblene. Barnesikring av hyller og skap blir et must når vi kommer hjem. Han elsker alt som har med elektronikk å gjøre, allerede har CD-spilleren på hotellrommet fått kjørt seg, og jeg blir forundret om denne PCen overlever uskadet. Fosterfamilien beskrev ham som svært viljesterk, og som kunne få gråtetokter hvor det er umulig å stogge ham..

Vi visste at han ikke var vant til fremmede, og han gråt kraftig da fosterfamilien dro fra Holt. I taxien tilbake til hotellet sovnet han, men gråt sårt da vi kom inn på hotellrommet. Men etterhvert lot han seg trøste litt og sovnet på mammas mage mens hun sang Når trollmor har lagt sine elleve små troll.


Da han våknet var det en stille gutt som forsiktig drakk melk fra flaske, spiste litt snacks og en banan. Det føltes utrolig godt at han spiste! Men så våknet han til liv, og det var litt av et liv også. Høyt lavt oppe nede inni utenpå, alt som kan åpnes, dyttes på, klatres på, trykkes på er av interesse. Kjapp er han også, og litt uvøren ennå, så noen små ulykker ble det, men han gråt ikke av den grunn. Vann på flaske elsker han tydeligvis så tror ikke vi skal slite med dehydrering. Under første bleieskift ble det litt urinering på sengeteppet gitt, urutinerte bleieskiftere sleit litt, men da vi byttet den første bæsjebleien uten problemer begynte mestringsfølelsen å komme, he, he.

Fordi fosterfaren kom hjem fra jobb kl. 01 om natten har Mats vant til å sove fra kl. 02 til 07/08 om morgenen(!). Han var helt uvillig til å slå seg til ro i går kveld, og det virket nesten som om den frenetiske aktiviteten var en måte for han å holde den fæle virkeligheten borte, at umma og appa ikke var der lenger. Til slutt måtte vi bare pinnholde ham fast, og han hylte, men etter en stund sovnet ham. Da var kl. blitt over ett. Noen dyp sover er han ikke, han var våken flere ganger, sparker og snur seg, og i halvåttetiden kom det sår hulk etter umma. Men vugging og vuggesang gjorde susen en stund, deretter var flaske med melk tingen. Så fikk Magnus ham til å sove på magen sin, og vi håper at han sover en stund til så vi kan redusere antall lurer i løpet av dagen og få ham i seng litt tidligere i dag.

Han er så vidunderlig, så levende, med så masse personlighet. Han har hatt tre fosterhjem, og var tydelig svært knyttet til fine fosterfamilien sin. Han kommer nok til å sørge en stund, og det tar nok tid før vi blir umma og appa. Men, han lar seg trøste av oss, han spiser og lar seg stelle og jeg tror dette skal gå veldig bra.

I dag må vi bare finne en lekeplass eller gå tur med ergosælen, for en hel dag i dette hotellrommet med det aktivitetsnivået han viser, takler vi neppe, he,he.

Kommer nok bilder etter hvert, vi har ikke fått tatt så mange, det har vært så mye annet å tenke på.