Bambier på isen

Come rain or sunshine, denne moren tar sønnen til lekeplassen hver dag kl. 09.30. Dagen blir så mye bedre for alle parter når poden får løpt og lekt av seg litt av all energien sin. Såleis var planen også i dag. Til orientering var det grått vær, 4 plussgrader og vått og trist. "Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær", sier mor. Det stemmer heller ikke helt, for regndress var det dårlig med da nye foreldre forsøkte seg i romjulen, så mor tar på en billig regnbukse fra HM som de fant som nødbukse og boblejakken. Når det gjelder seg selv er hun hellig overbevist om at våren er i anmarsj og at et litt lettere slag av fottøy kan tas på.

09.43: Mor forlater hjemmet med sønnen i bæresele
09.44: Mor slenger pose med illelluktende bleie i papirinnsamlingen og må på hodet ned i den for å rette opp feiltakelsen.
09.49: Mor og sønn ankommer lekeparken
- mor setter sønn på bakken
- sønn løper avgårde
- mor innser at det ikke er slush på lekeplassen som forventet, men mer en isbane
- sønn detter på rompa
- mor begir seg etter sønn
- mor går ned i spagat i et tåpelig forsøk på å ikke se tåpelig ut. Skotøy ikke egnet for skøytebane
- sønn får los på gedigen vanndamm av smeltevann ved snøhaugen litt bortenfor
- sønn faller på bakken i sin iver etter å komme til nevnte vanndam
- mor skjønner tegningen og prøver å ta igjen sønn, men har en maksfart som en litt rask snegle
- sønn går over til den mer effektive kravle-metoden
- mor vurderer det samme, men lar seg hemme av sosial etikette

09.50: Sønn tar et svalestup ut i vanndammen. Det veives med armer i pur lykke. Plaskene står meterhøyt. Skittent smeltevann fortæres som om det var den nydeligste melk. Det rulles og det hvines.
09.51: Mor ankommer dammen, går resolutt og plukker opp sønn.
- sønn skriker som om mor er hatet torturist
- mor erkjenner at hun er veldig våt på bena
- sønn bæres forsiktig mot lekeapparater
09.57: Mor går på rompa
09.58: Mor finner ut at det har vært nok lekeplass, sønnen må jo være kald og våt og at det beste nok er å gå hjem
09:59: Mor har ikke lyst på en dyvåt og skitten sønn i bæresele
10:00: Mor tar resolutt sønnens hånd, her skal apostlenes hester tas i bruk for å komme hjem
10:02: Fortsatt i parken, sønn liker å gå, bare ikke spesielt målrettet
10:03: Fortsatt i park
10:05: Krysser gata ved parken
10:06: Sønn vil klatre opp på stol som står utenfor tippekiosk. Mor tillater for at sønnens skal få brukt litt energi.
10:07: Sønn kryper under stolen
- Sønnen finner en sneipe, men pga store votter er ikke finmotorikken helt der til å få plukket den opp. Skuffet sønn, ikke fullt så skuffet mor.
10:08: God framdrift bortover veien
10:09: Sønn vil kikke ned på mann som sitter i en kjeller
10:10: Sønn vil gni seg opp mot den fine og akk så skitne toyotaen som står parkert ved veien
10:11: Sønn vil gå på den glatteste delen av fortauet og en periode med mer enn normal haling fra mors side starter.
10:12: Sønn får los på pytt, den må jo bare besøkes
10:13: Sønn må hilse på hund
10:14: Målrettet gange
10:15: Inn porten
10:16: Sønn vil ikke gå opp trappene for sønn vil ned i kjelleren
- Mor vil ikke ned i kjelleren
- Drakamp. Sønn overrasker stadig med sin styrke.
10:17: Mor griper sønn for bæring opp trappene
- Sønn hyler som om mor er hatet terrorist. Det gjaller i gangene
10:18: Mor låser opp døra

Kveld: Mor har googlet babysvømmingsmuligheter

Night alone

Småbarnslivet er ofte to skritt frem og så ett tilbake. Vi hadde endelig fått litt mer dreisen på det med sovinga, og så kom det noen netter med mye våkning. Men, vi feirer allikevel en liten milepæl denne uka: Pappa måtte reise bort med jobben en natt og mamma måtte duge som trøster og beroliger natterstid. Mats knyttet seg tidlig til pappan sin, men ettersom ukene har gått har stort sett mor brytt ned de fleste barrierene, med unntak av nattetrøst hvor lillegutt har gjort det helt klart at det bare var pappa som dugde.

Men, out of sight, out of mind. Mamma var helt grei når det ikke var noen andre der. Lillegutt sov godt han, og selv om ny mamma lå litt på nåler, klar til å stryke og berolige det sekund det kom noen klynk, så ble det en fredfull natt, selv om undertegnede nok har sovet bedre.

Det er ikke bare, bare å bli foreldre til en liten gutt som nok har sørget en del natterstid, som i tillegg er en fantastisk urolig sover, og som sliter med å holde seg i søvn mellom søvnfasene. De første ukene var dette realiteten for oss:


(Takk til Isabell for denne)

Men, trøtt mor som hadde fått litt for mange fjesspark natterstid, kom plutselig på at hun før overtakelsen hadde fått et tips når det gjaldt slike små som driver med wrestling i senga i de tidlige morgentimene. Da tipset kom vurderte hun det mer som en antropologisk kuriosa, og neppe noe som var aktuelt for henne. Vel, det ble veldig aktuelt, veldig fort. Takk til Ingrid og Jo for tips, og til produsentene av den fantastiske nattposen vi nå er i besittelse av. Lillegutt sover bedre fordi han ikke klarer å vekke seg selv like lett med sine akrobatiske krumspring, han holder varmen bedre, og foreldre sover bedre fordi vi ikke lenger må engste oss så mye for svalestup ut av dobbeltsenga eller velrettede hælspark i øyet kl. 05.35. Jubel all the way!

Norsk statsborger

I dag kom brevet fra Bufdir, den 3. februar ble Mats formelt en norsk statsborger i forbindelse med at vi fikk vår adopsjonsbevilling. En formalitet ja, men likevel en stor dag for oss. Nå er vi også i lovens øyne Mats' foreldre.

Legger ved et foto av lillegutt på dagen, han tok statsborgerskapet med stoisk ro, men synes det var veldig gøy når vi skulle ut på lekeplassen å stikke av slik at mamma måtte jage litt rundt i stua.


Både luemedhals og den fine mariusgenseren er for øvrig strikket av venninne Ingrid. Hun vil for øvrig dukke opp i et senere innlegg hvor sagaen om siklesmekkene oppdateres.

En god dag

Mats og mamma har hatt en veldig fin dag sammen, riktignok seks bleieskift før kl. 13, men etter det var det rolig. Lillegutts sov lang lur, og var veldig blid etter det. Og til middag var den gamle appetitten tilbake. Kan viruset være på retur?

Best av alt - mamma har fått innvilget sin første frikveld og skal ut å spise og quizze med venner. *Stort smil*

Lovnad brutt

Det blir mer om fekale saker, ellers har jeg nesten ingenting å skrive he, he.

Hvis jeg hadde kunne velge på øverste hylle, så hadde jeg nok kanskje ikke valgt at lillegutt skulle ha diare, at Magnus skulle tilbake i jobb, og at temperaturer skulle nærme seg minus 10, alt i samme uke. Ikke for å klage, men det hadde ikke vært førstevalget.

Ja, ja, slik har nå uken vært til nå. Avtaler brytes i øst og vest for når man gang på gang kler opp poden i alskens vintertøy, bare for å oppdage når man skal ut døren at det som ser ut som sennepgult industriavfall (og som lukter likedan)har eksplodert opp langs ryggen og ned langs lår og legger, ja da mister man motet litt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt på vaskemaskinen denne uka, men jeg har erfart at en del ulltøy har blitt til tovet dukketøy som følge av min litt halvdesperate vasking hvor ullprogram og vanlig vask går litt i hverandre.

Legen sa at dette var noe som gikk, og "synderen" er nok åpen barnehage forrige uke. Vi har altså noe å glede oss til neste vinter også når lillegutt mest sannsynlig skal begynne i ekte barnehage med de baseluskene det innebærer.

Lillegutt er naturlig nok ikke i toppform, magen er oppblåst og det kan jo ikke være behagelig å ha det giftavfallet surklende i tarmene (vi hører det godt for å si det slik). Det har ikke gått utover aktivitetsnivået hans innendørs, men sutringsgraden har økt en del (kan jo også skyldes at pappa er på jobb)og trappetrimmen og leking på lekeplass har han vist liten interesse for. Appetitten er definitivt redusert, og jeg frykter at vår lille champion eater som ville spise alt vi serverte, er borte for alltid. Litt mer picky nå ja.

Legen sa det gikk over i løpet av en uke. Fingers crossed!