lørdag 24. desember 2011

En lang dags ferd mot natt

Da vi ramlet inn i leiligheten kl. 18.30 i går var vi så utslitte som vi noensinne har vært tror jeg. 22 timer på reise med en aktiv smårolling som slettes ikke likte å fly, tok på - det er bare å innrømme. Og selv om det var hubby som helt klart fikk den tyngste jobben, ettersom det han Mats Ji-seong faller til ro hos, så var vi alle tre veldig klare for senga da vi kom hjem.

Jeg tror på ingen måte vi har hatt den tyngste flyturen hjem av adoptanter, jeg har hørt skrekkhistoriene. Mats fikk flaske både under "take off and landing" og slet ikke spesielt med ørene. Og når han gråt klarte Magnus å roe ham i ergoselen. Men, ti timer mellom Seoul og Helsinki er likevel ti lange timer for urutinerte småbarnsforeldre. Mat var til for å hives på gulvet eller konsumeres med mest mulig søl (mating med skje er ikke populært, samtidig som spising på egenhånd er en kunstform det vel må innrømmes at han ikke mestrer til det fulle ennå), tegnefilmer var til for å ignoreres, og med unntak av lurene var det action hele tida. Og etter hvert som timene gikk, og det var få muligheter for lek og moro, ja så var det en liten gutt som ble trøtt og lei og som skrek etter ummaen sin hvis ikke han ble bært og fikk trøst. Skøy og latter i ett sekund, sår gråt i det neste. Uten bæreselen hadde dette blitt skrekkens flytur, ingen tvil om det. I den roer han seg ned, og foreldre slapp å passe ham som hauker. Alt i alt kom vi oss hjem til Oslo uten de store katastrofene og uten at vi plaget våre medpassasjerer for mye(dog må det sies at vi begge måtte skifte bæsjebleie på ham i toalettet på flyet, og han var som en ål og gikk helt i spinn. Ved et uhell kom han borti nødknappen, men flypersonalet tok det pent og lo da de så hva som pågikk. Ny mor måtte dog nærmest vaske ned toalettet i etterkant, det var den type bleie...)

Slitsomt slitsomt, men akk så verd det. Etter det som under forholdene må betraktes som en god natts søvn, har verden sett helt anderledes ut i dag etter oppstandelse kl. 04. Foreldre med overskudd, og en liten gutt som har utforsket det meste av leiligheten, som har jaktet på katten (den er ikke like fornøyd med nytt familiemedlem og prøver å hjemme seg unna så godt som den kan), som har spist sine første brødbiter med leverpostei (eller spist og spist, slikket på den, og så klint utover duk, stoler, gulv og strømpebukse - jeg skjønner nå så godt hvorfor småbarnsforeldre lar ungene gå rundt å flekkete klær, det er jo umulig å skifte hele tiden), som har ledd, skøyet, og ikke hatt det så alt for verst tror vi.

Utrolig deilig å være hjemme, og vite at her skal vi være sammen alle tre i lang, lang tid. Så mye å være takknemlig for!

torsdag 22. desember 2011

De nære ting

Så er det bare å fastslå at selv om det er anderledes å bli foreldre til en aktiv smårolling på 15 måneder enn en nyfødt baby, så er noen ting det samme: En uheldig fasinasjon med "popo", "poop", "number 2" osv. For da det ikke kom noen bæsjebleie i går, ble selvfølgelig nybakte foreldre bekymra. Råd ble innhentet, men hvordan skaffe de nødvendige remedier i en by hvor det virker som alle shopper maten sin på små minimarter og ikke ekte matbutikker? Ny mor ligger søvnløs fra kl. 06 og angrer dypt og hellig på at hun ikke brakte med seg noe sunn kligrøt eller lignende fra gamlelandet. Pga rar søvnrytme sover Mats til kl. 10-11 så vi rekker ikke frokosten på hotellet, men det ender med at mor sniker med seg en bolle grøtete müsli fra matsalen på tross av de talløse advarslene om at "Breakfast can only be consumed on the premises" o.l.

Mats er ikke i toppform, bekymra foreldre ringer Holt og får tips om apotek (som faktisk finnes i nærheten) og sviskejuice. Ingen action innen kl. 16 og vi må dra til legen hos Holt. Sviskejuice kjøpes inn i rekordfart, gode medadoptanter donerer eske med rosiner og voila, kl. 13 er minikrise avverget. Lettelse all around.

Og det var akkurat i tide, for kl. 14 var det tid for photo shoot. Mor hadde i sin visdom forhørt seg med koreansk venninne om muligheten til å hyre inn en fotograf for å knipse noen bilder av den nye familien foran et klassisk koreansk motiv. Tanken var at det hadde vært hyggelig med noen bilder hvor familien er samlet, at vi er sammen i Korea, og at disse bildene er av en viss kvalitet. 15 minutter foran et eller annet koreansk var tanken. God venninne kommer i kontakt med ex-designer, nå fulltidsfotograf, som virkelig tenner på ideen. Han scouter locations, og ser dette mer som et kunstprosjekt, og setter av to timer. En videograf blir også med. Og fotografen skal ikke ha betalt, han vil gjøre en god gjerning-jobb hvert år har han bestemt seg for og vi blir årets gode gjerning.

Mats var ikke helt med på notene, i god småbarnstradisjon sovnet han i taxien på vei til palasset og fotoshooten. Stakkars lillegutt, han var trøtt og redd og ville bare kose med pappa. Fotografen hadde nok håpet på en jublende og løpende smårolling som blir kastet opp i luften med koreansk kulturhistorie i bakgrunnen. Slik ble det ikke. I - 4 grader er det lite man ser av ham inni duffelcoaten og stor lue. På tross av fotografens iherdige roping så har ikke denne bestemte gutten noe behov for å spille for kameraet. Så alle parter blir enige om at en kortere seanse er å foretrekke, så får vi se hva resultatet blir. Og på vei tilbake til hotellet var det en liten gutt som sovnet som en dupp, og både han og pappaen er nede for telling for øyeblikket.

onsdag 21. desember 2011

What a difference a day makes

24 timer har passert siden forrige oppdatering, fantastiske timer har det vært. I går lo Mats for første gang ordentlig sammen med oss - oj så moro det var å slå på pappa med den myke radioen han fikk fra oss tidligere i måneden. Han har en fantastisk latter, og et fantastisk smil, men han liker ikke noe særlig å bli tatt bilde av - da kommer alvoret frem.

Vi tok i bruk ergoselen i går - fantastiske innretning!!!! Vi gikk tur til et av palassene, og det var en liten gutt som skikkelig koset seg på brystet til pappaen sin. Ingen tvil om at pappa er favoritten, og det er godt å se at han nå er i stand til å bli skikkelig trøstet av i hvert fall en av oss. På tur i ergoselen er for øvrig eneste gangen han har falt i søvn "frivillig" - de andre gangene har vi brukt ergoen da også, men gjerne med litt gråting først.



Ellers så viser gårsdagen at aktivitetsnivået første kvelden kanskje ikke var helt representativt (heldigvis....?). Han er helt klart en nyskjerrig gutt som elsker å klatre rundt på ting, men i går var han også villig til å sitte i ro og leke med oss, motta kos på fanget, godta et nei o.l.

Da var det ikke mer tid.

tirsdag 20. desember 2011

Julemirakelet i Seoul

Så er vi blitt en familie på tre. Mats Ji-seong ligger og sover på pappas mage og jeg har noen minutter foran PC-skjermen. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive - er så mange følelser, og livet har ikke stått stille siden vi tok en gråtende gutt inn i taxien fra Holt ca. kl. halv fem i går.

Først litt om godgutten vår: Han er en stor gutt, med kraftige armer, lår og legger. Han har sterke store never og det beste han liker er å finne et par fulle vannflasker han kan gå rundt med. Han har stort nydelig hår som tidvis står rett opp av hodet, og nydelige øyne og munn. Han må beskrives som aktiv: Han er høyt og lavt i en rasende fart og elsker å klatre rundt på møblene. Barnesikring av hyller og skap blir et must når vi kommer hjem. Han elsker alt som har med elektronikk å gjøre, allerede har CD-spilleren på hotellrommet fått kjørt seg, og jeg blir forundret om denne PCen overlever uskadet. Fosterfamilien beskrev ham som svært viljesterk, og som kunne få gråtetokter hvor det er umulig å stogge ham..

Vi visste at han ikke var vant til fremmede, og han gråt kraftig da fosterfamilien dro fra Holt. I taxien tilbake til hotellet sovnet han, men gråt sårt da vi kom inn på hotellrommet. Men etterhvert lot han seg trøste litt og sovnet på mammas mage mens hun sang Når trollmor har lagt sine elleve små troll.


Da han våknet var det en stille gutt som forsiktig drakk melk fra flaske, spiste litt snacks og en banan. Det føltes utrolig godt at han spiste! Men så våknet han til liv, og det var litt av et liv også. Høyt lavt oppe nede inni utenpå, alt som kan åpnes, dyttes på, klatres på, trykkes på er av interesse. Kjapp er han også, og litt uvøren ennå, så noen små ulykker ble det, men han gråt ikke av den grunn. Vann på flaske elsker han tydeligvis så tror ikke vi skal slite med dehydrering. Under første bleieskift ble det litt urinering på sengeteppet gitt, urutinerte bleieskiftere sleit litt, men da vi byttet den første bæsjebleien uten problemer begynte mestringsfølelsen å komme, he, he.

Fordi fosterfaren kom hjem fra jobb kl. 01 om natten har Mats vant til å sove fra kl. 02 til 07/08 om morgenen(!). Han var helt uvillig til å slå seg til ro i går kveld, og det virket nesten som om den frenetiske aktiviteten var en måte for han å holde den fæle virkeligheten borte, at umma og appa ikke var der lenger. Til slutt måtte vi bare pinnholde ham fast, og han hylte, men etter en stund sovnet ham. Da var kl. blitt over ett. Noen dyp sover er han ikke, han var våken flere ganger, sparker og snur seg, og i halvåttetiden kom det sår hulk etter umma. Men vugging og vuggesang gjorde susen en stund, deretter var flaske med melk tingen. Så fikk Magnus ham til å sove på magen sin, og vi håper at han sover en stund til så vi kan redusere antall lurer i løpet av dagen og få ham i seng litt tidligere i dag.

Han er så vidunderlig, så levende, med så masse personlighet. Han har hatt tre fosterhjem, og var tydelig svært knyttet til fine fosterfamilien sin. Han kommer nok til å sørge en stund, og det tar nok tid før vi blir umma og appa. Men, han lar seg trøste av oss, han spiser og lar seg stelle og jeg tror dette skal gå veldig bra.

I dag må vi bare finne en lekeplass eller gå tur med ergosælen, for en hel dag i dette hotellrommet med det aktivitetsnivået han viser, takler vi neppe, he,he.

Kommer nok bilder etter hvert, vi har ikke fått tatt så mange, det har vært så mye annet å tenke på.

mandag 19. desember 2011

Vi har besøkt Holt!



Det fine vinterværet fortsetter i Seoul. Men nå har temperaturene moderert seg noe og det er deilig å vandre ute i finværet. I dag tok vi føttene fatt og gikk tur rundt i sentrale Seoul, kikket på folk, kikket i butikkvinduer, sjekket ut sidegater og koste oss. Litt suvenirshopping i Insadong ble det også.








Vi var så heldige å få være med på litt av overtakelsen på Holt children services til et av de andre norske parene.



Vi tok T-banen til Hapjeong station sammen, selvfølgelig var vi tidlig ute, og det ble en kaffe-/testopp på Paris Baguette i nærheten av Holt. Innbiller meg at mange spente kommende foreldre har sittet på denne kafeen.


På overtakelsen filmet vi litt og tok bilder før vi trakk oss ut, ganske så overveldet. En fantastisk søt gutt som skal få et nytt hjem på Vestlandet. Vi fikk også snakket litt med kvinnen som er ansvarlig for de norske adopsjonene på Holt. Hun kunne fortelle oss at Mats Ji-seong (uttales for øvrig sånn ca. tji-sang/chi-sông) spiser det meste av mat (heldigvis - på legerapportene har det bare stått melk som ernæring), han er veldig "good looking" (fortell meg noe jeg ikke vet ;-)) og at han ikke er vant til fremmede. Så det kan bli en tøff start på foreldrelivet, og en tøff start for Mats. Men, heldigvis, etter en periode vil vi jo ikke være fremmede lenger.










(Mens vi hang i gangene på Holt oppdaget vi plutselig at svigerinnen min var på et av bildene som hang på veggen(!))

Kim Jong-il er død

Hm, dagen i dag har i noen grad stått i Kim Jong-ils tegn, ikke fordi vi er i Korea egentlig, men fordi vi bor på hotell og har god tilgang på nyhetskanaler som CNN og BBC World. Selv om den koreanske regjeringen har økt beredskapsnivået, så virker det som vanlige koreanere tar det hele med stoisk ro. Vi tok t-banen i 17-tiden, fem timer etter at nyheten sprakk, og selv om alle koreanerne rundt oss var online på mobilene sine var det ingen vi så som surfet nyhetssites.

I kveld spiste vi middag med min koreansk-amerikanske venninne Grace og hennes ektemann Seon-Young, og selv om de synes nyheten var "surreal" så var det ikke egen sikkerhet de tenkte på, men at det ble mer å gjøre på jobb (de jobber begge i finanssektoren). Som Grace sa det: "I think about countries like Israel, surrounded by enemies, and wonder how that is." At hun selv bare bor en time unna verdens fjerde største hær, med kjent atombombekapasitet, var ikke noe hun eller vennene tenkte noe særlig på.

søndag 18. desember 2011

Skjelven har kommet


Etter ettermiddagsluren i dag våknet jeg opp trøtt og desorientert og plutselig var skjelven der. Om to dager er vi foreldre - vi skal mate, kle på, skifte bleie på, leke med, bade, trøste, få til å sove m.m. en gutt som akkurat har fylt 15 måneder og som ikke skjønner noe som helst hvor umma'en og appa'en sin er blitt av og som har fått livet snudd på hodet. Vi har lest bøker og blogger, vært på nettet og samlet informasjon, fått gode råd, vært på kurs - men fram til nå har alt egentlig vært teori. Er vi forbredt nok til å takle praksis? Hvordan vil verden se ut med søvnunderskudd og et skrikende barn?

Men, jeg tror vel egentlig det skal gå bra, og er bare så veldig klar til "å komme i gang".


I dag har vi vært på shopping. Det ble ikke noen storhandel akkurat, hubby og jeg er ikke så flinke når det er masse folk, og prisnivået på designerbarneklærne på Lotte-varehuset synes vi var litt høyt. Da hadde vi mer hell i Namdaeum market hvor det ble et par småting til Mats Ji-seong: Et Korean air fly - for å leke med i forkant av flyreisen hjem, såpebobler, en trekkoppleke, en ball pluss noen CDer med koreanske barnesanger som vi kan spille i starten særlig. Vi håper at fostermor har spilt CDen med norske barnesanger vi sendte for ham, for vi har ikke vært dedikerte nok til å lære oss noen koreanske godnattasanger (sannheten er at vi i kveld har hatt en liten øvelsesrunde på norske godnattasanger... :)) Litt julegaveshopping ble det også, men det er bare å annonsere til familie og venner at årets versjon er ganske mangelfull.

I kveld spiste vi middag på en koreansk restaurant i Insadong med to av de andre norske parene. Endelig fikk jeg bestilt koreafavoritten min, Bibimbap; ris med grønnsaker og en eggeplomme, alt røres sammen, gjerne med litt spicy chillisaus. Jeg synes bibimbap er godt, men jeg er særlig begeistret for at det er en rett som enkelt lar seg spise med metallspisepinnene de bruker her i Korea, he, he. Fisk f.eks. er noe vanskeligere å få i seg med de pinnene.

Hm, fortsatt litt skjelven kjenner jeg. "Vi må bare huske å puste med magen" sier Magnus.

* dypt magedrag *

lørdag 17. desember 2011

Polarpalasset




Det har vært strålende sol i Seoul i dag, og vi har besøkt det nydelige Gyeongbokgung-palasset. I minus 7 grader. Med den svært dedikerte guide Ms. Sung som bare snakket koreansk. Så alt måtte oversettes av vår engelskspråklige voluteer-guide. I to timer.

Jeg vet at vi er fra Norge, men selv med saueskinnsforede votter og boots, ullundertøy og parkas - så er det å stå mye stille ute i to timer KALDT! Kudos til koreanerne (og bergenserne som var med på guidingen) som stoisk taklet kulden uten luer og votter. Selv driver vi fortsatt med opptining.

Men palasset i strålende klart vært var en fantastisk opplevelse. Og denne delen av Seoul, hvor man har fjellene rett bak er bare utrolig vakkert. Ser man mot fjellene kunne man vært tilbake på 1600-tallet, snur man seg og ser mot downtown får man den flotte kontrasten mellom gammelt palass og Seouls skyline.

Og, endelig, ekte koreansk mat til lunsj. Har glemt navnet allerede, men var en klassiker med risbolle, stekt fisk og masse småretter.

Eller så begynner vi å skjønne at vi har vært veldig heldig som fikk dra nå før jul. De andre norske parene har ventet siden henholdsvis januar, februar og mars. Da de fikk tildeling var ventetiden på 4-6 måneder og alle trodde de skulle dra til sommeren. Og så har det bare blitt utsatt og utsatt. Da vi i mai fikk tildelingen var man klar over at ventetidene ville øke så vi innstilte oss på februar/mars 2012. Men så ble det altså nå. Vi er veldig takknemlige.

Og i dag kom det nytt bilde av lillegutt med julegaven vi sendte ham for noen uker siden! Forandringen fra forrige bilde (tatt to måneder før) var ikke så stor, så den fysiske utviklingen er ikke like stor som før. Ingen fare for at vi ikke skal kjenne ha igjen mao. Det står bl.a. i helserapporten at han sparker ball og kommende far er jo rørende glad for det, he, he. Jeg håper for øvrig det er noe med perspektivet i bildet, ellers skal vi bli foreldre til tidenes bigfoot :-)

I kveld blir det middag hos vår koreanske venninne Grace. En veldig fin dag.

fredag 16. desember 2011

Holde seg våken....



Kl. er 20.10 lokal tid og vi jobber med å holde oss våkne bare litt til for å prøve å komme i gjenge. Dagen i dag har stort sett bestått av kafebesøk og litt rusling i Insadong, et populært turistområde med masse lokal koreansk håndverk. Trøtte som vi var ble det middag i første og beste restaurant - det ble tysk, gitt. Så den kulinariske statusen etter første dag er litt mangelfull: Bagel, ingefær-te og bratwurst i ulike former. Satser på at bulgogi og bibimbap kommer på menyen de neste dagene.

Sunny Seoul


Vi har ankommet! I Seoul er det kaldt (-4) og klart. Norsk tid er 04.43 og den norske hentereisekontingenten har slått seg ned på den nærmeste Starbucksen i påvente av innsjekking på hotel Somerset. Overtrøtte og fjollete er kanskje det mest beskrivende for stemningen akkurat nå.

På flyet var det opptil flere koreanske smårollinger og det var ikke fritt for at hjertet banket litt ekstra. Fire dager igjen!

torsdag 15. desember 2011

Pass, penger, pilletter, papirer

Pass, penger, billetter, adopsjonspapirer...
Pass, penger, billetter, adopsjonspapirer...

Vi er klar til avreise! Og med en halvtime å gå på :-) Kikker på bilder av lillegutt og kjenner at jeg GLEDER MEG!

onsdag 14. desember 2011

En velfortjent smultring


Under over alle under - jeg tror vi kommer i mål før avreise i morgen!

- Innboksen på jobb var nede i seks e-poster da jeg satte på fraværsassistenten kl. 13.20 i dag(*klapp på skulder*) og det er fem e-poster fra 2009 som fint holder til 2012 også. The beauty of historisk statistikk og gode kolleger som med et smil tar i mot frenetiske videresendte e-poster fra undertegnede.

- Hubby har vært hos veterinæren med Sam og har satt sammen barneseng (*klapp på skulder*)
- Papirer, pass, kredittkort ligger klart, kameraet er ladet, kofferter er nesten ferdigpakkede, nøkler er enten avlevert eller avtalt avlevert til snill kattepasser og henholdsvis megatrege/raske håndverkere - snille kommende besteforeldre har mottatt instruksjoner, hva mer kan en forlange?

- Penger er overført til brukskonto fra sparekonto (Det er ikke gratis å pusse opp, det er ikke gratis å bli foreldre, det er ikke gratis med jul og det er ikke gratis med spontantur til Gøteborg - tilsammen vet de å gjøre kål på desemberlønningen - fint med snille foreldre og sparekontoer)

- (Norsk) Smågodt innkjøpt så jeg skal klare meg i utlandet en uke


Så nå sitter jeg med en deilig kopp julete fra favoritten Palais du Thé og spiser mine elskede smultringer. Skuldrene har senket seg et par hakk. I morgen er det avreise fra heimen i 10-tiden. Vi gleder oss til å treffe de tre andre norske parene som også skal ut på hentereise. Det viser seg at alle er førstegangsadopterende som oss så vi vil nok ha mye å prate om. Og om en uke er vi alle åtte foreldre foreldre. Et lite julemirakel.

tirsdag 13. desember 2011

To dager til avreise - litt stressa...

Det er fire år siden vi søkte om å bli godkjent for adopsjon. Det er tre år siden vi ble godkjent. Det er over et halvt år siden vi fikk tildelingen - så hvorfor i all huleste er det mulig at vi har klart å utsette det meste til siste minutt!?

Magnus har i dag:
- Hentet rekommandert post
- Hentet Stokke-seng
- Kjøpt Ergo-bæresele
- Kjøpt julegaver
- Kjøpt barnesete til bilen
- Kjøpt ovner på Maxbo
- Handlet bleier og barnemat (i middagssjangeren)

Ragnhild har i dag:
- Avsluttet det hun klarte på jobb
- Solgt oppvaskmaskin på Finn
- Handlet barnemat (grøt og fruktsjangeren)
- Avtalt med håndverker flislegging av kjøkkenet

Sammen har vi:
- Kjøpt fliser og tilhørende herligheter
- Fylt ut permisjonssøknader til arbeidsgiver
- Vasket klær

Gårsdagen gikk i samme duren:
- Vaske alle nyinnkjøpte klær til Mats Ji-seong, kluter, sengetøy m.m.
- Bestille hotell i Seoul
- Kjøpe gaver til fostermor
- Innpakking av julegaver
- Kjøp av seng
- Kjøp av julegaver
- Rydde møbler ned i kjelleren

Noe sier meg at morgendagen blir helt lik... På et eller annet tidsspunkt skal jeg skrive noen bevingede ord om det store som er i ferd med å skje i livet vårt. Men, foreløpig er det bare tid til praktiske banaliteter.