Om "skjerf" og sikkel

I dag har jeg bestilt siklesmekker i ull på Internett. Det er en første gang for alt...

En mann med tørkle
På bildene vi fikk av lillegutt i ventetiden hadde han alltid et bomullstørkle i halsen og kommende mor synes at han så riktig så stilig ut. Det var først etter overtakelsen, og bagen fra fostermor viste at hun hadde lagt ved 15-20 slike tørkler, at det begynte å demre at disse tørklene kanskje hadde en effekt utover det dekorative. Det hadde de da også, lillegutt er helt klart en mestersikler, eller sagt på stavangersk: Han sogle en del.

"Så det er det de brukes til!"
Vel, i fire uker har vi religiøst brukt disse tørklene, hver dag, hele dagen, litt lite imponert over oppsugingsevne og komforten de leverte. Men da jeg var i en barneklærbutikk i går for å kjøpe noen ekstra tykke ullbukser (det er meldt sprengkulde på Østlandet og jeg vil jo ikke at poden skal fryse) gikk det plutselig et stort lys opp for meg. Det hadde seg nemlig slik at da mannen og jeg var innom diverse barnebutikker i november/desember for å handle inn barneutstyr før hentereisen, så la vi merke til noen underlige smekker. De var små, trekantede, ofte i fleece, og de ble heller ikke kalt smekker, men "skjerf". De virket lite egnede, verken som smekker eller skjerf, jeg mener, de varmet jo ikke halsen på noe vis! Vel, i går så jeg plutselig disse "skjerfene" igjen, og det var jo plutselig selvsagt hva de var til. Flere stilige fleecevarianter ble sporenstreks handlet inn, og var en suksess fra første stund.

Du tuller ikke med ull
I dag kom jeg plutselig på hva en venninne med nyfødt barn hadde nevnt for meg tidligere i uken da podens tilbøyelighet til å la munnens sekreter ta veien ut i stedet for ned, ble nevnt, at det var vanlig å strikke/hekle slike siklekluter i ull. Dette er kunnskap jeg tror bare småbarnsmødre besitter, i alle mine 36 år har jeg aldri tenkt tanken på at det finnes et produkt for siklere, og langt mindre at dette var noe jeg skulle produsere selv.

Vel, blant småbarnsmødre i området jeg bor er det bare ull som gjelder. Man skulle tro det var en religion for enkelte. En venninne fortalte at hun mistet litt troen på sine medsøstre etter å ha vært på butikken Nøstebarn da det var salg der. At si at albuene var spisse, er nok en underdrivelse. Så jeg ba mannen google "sikleskjerf" på Internett. Han sa ikke noe, men spørsmålstegnet var merkbart likevel. "Hm, det heter visst siklesmekke og jeg får bare opp rare ullnettbutikker", var svaret. Vel, én av de rare ullbutikkene har nå fått en bestilling på to siklesmekker.

Jeg er ikke så overvettes ivrig i å konkurrere i noen imaginær perfekt mor-konkurranse (og det faktum at jeg ikke satte meg ned og strikket skjerfene selv gjør vel at jeg har tapt allerede), men når man befinner seg i en livsfase hvor det meste sentrerer seg rundt en smårolling som tidvis er noe uberegnelig for nye foreldre, så blir man preget. Så når sønnen skriker i sinne fordi hans mor har tatt fram ham kulepennen han har dekorert pannen sin med, så er det godt å kunne konstantere at "Du hater meg kanskje akkurat nå, men vit bare at du heretter aldri skal være våt på brystet igjen for du skal få siklesmekker i ull."